Denne helgen fikk jeg æren av å være til stede på alternativmessen i Bergen som dyretolk. Jeg kom med åpne sanser og et bankende hjerte for dyrene – og dro hjem med noe langt dypere enn jeg hadde forestilt meg.

For dette handlet ikke bare om å formidle beskjeder fra dyrene å dele mitt arbeide som dyretolk.

Det handlet om å være en bro – mellom det usynlige og det synlige, mellom det som føles og det som sies.

Jeg møtte mennesker med åpne hjerter, undrende blikk, mange spørsmål og tårer i øynene.

Jeg så hva det betyr å bli minnet på at dyrene forstår, føler – og kommuniserer med oss langt forbi det vi tror, og kanskje ikke helt forstår.

Jeg fikk dele mine historier og samtaler som berørte mange – men jeg fikk også noe igjen.

Noe som ble tent og helt klart i meg.

Et indre ja.

En bekreftelse på at denne veien – dyrets vei –er rett og det er min vei.

Jeg forlater helgen med større tillit til mitt arbeid, og en ennå dypere forståelse av hva dette betyr.

Det å lytte,– virkelig lytte – til både dyr og mennesker.

Takk til alle jeg møtte. Takk til alle dyrene som formidlet sin visdom.

Og takk til livsstrømmen som førte oss sammen.

Så det er viktig å huske, at dyrene våre forstår oss. At de bærer visdom. Og at de ønsker å bli hørt.

Denne helgen ga meg forsterket tillit til det arbeidet jeg gjør.

Takk til dyrene.

Takk til dere.

Takk til det stille språket mellom hjertene våre.

Vi er alle forbundet – og det er i stillheten mellom hjerteslagene

vi virkelig begynner å høre.